Ihre Browserversion ist veraltet. Wir empfehlen, Ihren Browser auf die neueste Version zu aktualisieren.

       Fulehuks kronologiske historie

 

        1793       Kjøpman Føyn fra Tønsberg søker om bygging av et fyr på Fulehuk for egen regning. Søknaden ble sendt til overlos Løvenørn.

        1796        Løvenørn har konferert med skipsredere og sjøfarende i Tønsberg. Saken ble deretter oversendt til grunneier Wedel-Jarlsberg

        1800        Foretatt takstforretning på Fulehuk. Det ble utsatt pga grunneierspørsmålet, og i påvente av det nye kullfyret på Færder.

        1802        Søknaden igjen tatt opp av overlos Løvenørn, men intet skjedde.

        1819        Marinedepartementet anbefalte Løvenørn om å sende dem saken. Han bistod med bestilling av lamper, og apparater.

                       Det var planlagt et blinkfyr. Apparatet skulle ha tre reflektorer. Inspektør Gedde omarbeidet de mottatte tegningene.

        1820        Konglig resolution av Hs.Maj. til å opprette et bemannet fyr på midtre Fulehukskær. lampe og apparat ble bestilt fra København,

                        urverket kom fra mekaniker i Drammen, og speilglassrutene kommer fra England. Løytnant Schive styrte arbeidet.

        1821        Fyrstasjon ble opprettet, ferdigbygd, og tent 1.november. Fyret var et kvadratisk steintårn. Steinen var hogd ut ved Drammen.

                        Boligen var også bygd av stein (huggen stein). Den var i halvannen etasje, og var bygd inntil steintårnet. Et uthus i tre ble bygd på                         nordsiden av boligen, den innholdt også fjøs. Naust ble ikke bygd. Gedde foreslo en landing av stein,men det skjedde ikke pga.

                        mangel på grunnleie.Fyrvokteren fikk kompensasjon for dette. Fulehuk var den første fyrstasjonen i Norge etter 1814.

        1822        Beskyttelsesmur foran fyret og boligen ble bygd av stein (østsiden)

        1841        En tåkeklokke av stål blir opprettet som tåkesignal. Denne var hånddrevet, og veide kun 65 kg. Det ble slått 10-12 slag hvert                         kvarter om natten, og hver halvtime om dagen. Dette var den første tåkeklokka i Fyrvesenet og det første tåkesignalet i Norge.

        1848        Fyret ble ombygd. Tårnet ble forhøyet i stein om ca 4 m. Nytt lyktehus ble satt opp.Det gamle apparatet ble erstattet med et                         4.ordens linseapparat, fast med blink, kun hvitt lys.

        1850        Bygd et båtopptrykk ved boligen med gangspill for opptrekket.

        1857        Satt ned en jernsøyle på hver side av sundet mellom Midtre- og Nordre Fulehukskjær. Det ble strukket en stor trosse mellom disse                         for fortøying av båt. Senere (ukjent år) ble det satt opp to båtdaviter på vestsiden av skjæret for å forbedre forholdene noe.

        1874        En slagverksmekanisme til tåkeklokka blir anskaffet. Den ble drevet av et urverk med lodd. Dette utstyr var bestilt fra Frankrike.                         Lydkarakter: Tre korte slag gjentatt fire ganger hvert minutt. Også satt opp et lite jernskur.

        1879        Montert en ny tåkeklokke av stål. Den hang i en glugge på tårnveggen. Fra tåkeklokka var det en snor inn til kjøkkenet slik at                         hammeren kunne beveges herfra.

        1885        Et fartøy strandet på skjæret i februar. Tåkeklokka blir erstattet av en ny og større tåkeklokka på 600 kg. Den hang på tårnveggen                         ved etasjen under lyktegalleriet. Et nytt lyktehus blir montert, og tårnet ble ominnredet.

                        Steintårnets totale høyde inkl. lyktehus var 17m.

        1905        Fyrdirektoren foreslo og erstatte tåkeklokka med et tåkehorn. Dette ble utsatt.

        1910        Tåkeklokka ble fjernet og erstattet av et tåkehorn. Tåkehornet ble plassert på tårnets østre vegg. Tåkeklokka ble fraktet til                         Torgersøya og montert i det nyeTorgesøyklokketårn. Dette stod ferdig i 1911.

                         Det ble bygget maskinhus i betong inntil tårnets søndre vegg. Her var det luftkompressor, og annet teknisk utstyr til tåkehornet.                          Bolig ble påbygd; en halvannen etasjei tre ble bygd på toppen av den gamle steinboligen. Her med nødvendig rom for                          fyrbetjening. ( det opereres med to forskjellige årstall for byggingav boligens andre etasje.

        1912        Bygd naust av tre. Dette stod på norsiden av uthuset.

                

1916        Det gamle fyrlinsen ble fjernet pga av det lange oppholdet mellom blinkene. Deb ble erstattet med en fyrlinse med petroleums                 glødelampe. Denne kom fra Feistein fyr.

1938        Bygd nytt, stort trenaust på skjærets vestside med ny landing, og svingkran. Det gamle naustet ble stående (?). Fyrstasjon                 elektrfisert med kraft fra lite elektrisk anlegg (aggregat). Opprettet radiofyr og installert radiotelefon.

1955        Fyrstasjon ble totalt ombygd. Det gamle steintårnet og maskinhuset ble revet, og et nytt maskinhus i tre ble bygget der det gamle                 hadde stått. Et nytt kvadratisk fyrtårn i betong ble bygget inntil maskinhusets søndre vegg. En 3.ordensble plassert i lyktehuset på                 toppen, kun hvitt lys - fast med blink. Tårnets totale høyde med lyktehus var nå 15m. Og så ble det etablert et nytt tåkesignal - en                 supertyfon (fire tåkelurer). På vestsiden av maskinhuset ble oljetanker plassert. I maskinhuset var det maskinsal med aggregater                 og kompressor til tåkesignalet. I tillegg tavler for de tekniste innretninger. Trykklufttanken til supertyfonen var i tårnets nest                 øverste etasje, mens vaktrommet ble plassert i tårnets første etasje. Restene fra det første fyrtårnet og maskinhuset ligger i en stor                 steinhaug på østsiden av bygningen.

1956        Uthuset ble solgt til nedriving på våren. Dette stod på dagens gårdsplass. Supertyfonen satt i drift.

1970         Et nytt vindfang i tre ble bygd mellom boligen og maskinhuset. Dette for å kunne gå innvendig fra boligen til maskinhuset.

                 Fulehuk var bemannet med fire mann frem til nedleggelsen. To mann på skift av gangen, to uker av, og to uker på.

                

1989        Fyrstasjon ble nedlagt og avfolket i august. Radiofyret og supertyfonen ble nedlagt, og radiomasten og tyfonen ble fjernet.                 Hollenderbåen fyrlykt overtok funksjon . På Fulehuk blir bare laterne på gårdstunet igjen. Laternen ble satt opp på funksjon                 sokkelen til den fjernede radiomasten.

2005        Fyrstasjon solgt i desember til Nøtterøy kommune.

2006        Forening Fulehuk venner ble stiftet, og Stiftelsen Fulehuk Fyr ble etablert av Nøtterøy kommune og "Forening Fulehuks Venner".

2007        Gjenåpening av fyrstasjon 18.august. Åpnet og tilrettelagt for allmenheten. Fyrstation ble restaureret og oppusset grundig etter                 iherdig innsats av "Stiftelsen Fulehuk Fyr", og "Forening Fulehuks Venner".

2009        En ny stor brygge ble bygd. Bryggen ligger på vestsiden. Nå er det mulig for seilskutta "Berntine" å legge til.

2011         En ny ingang till lyktehuset ble montert i mai. I september ble det gamle kjøkkenet fjernet, og hele rommet oppusset. Et nytt                  kjøkken ble opprettet. Et vannklosett og en ny dusj blir innebygd i baderomet.

2012